På oppdrag for Reguleringsmyndigheten for energi ved NVE har Menon Economics evaluert bruken av syntetiske nett som grunnlag for beregning av effektdistanse som ny oppgavevariabel i inntektsreguleringen. Syntetiske nett er enkelt forklart en kunstig fremstilling av strømnett. Det syntetiske nettet vi tar for oss i denne rapporten er basert på plasseringen til faktiske trafoer og nettstasjoner i det norske strømnettet. Våre analyser viser at det per i dag er betydelige forskjeller mellom lengden på det syntetiske og det fysiske nettet, og at det syntetiske nettet oftere går gjennom bebygde områder og vann enn det faktiske. Videre ser vi at avvikene varierer på tvers av nettselskap. Datagrunnlaget som er gjort tilgjengelig for oss har imidlertid for lav kvalitet til at det er mulig å foreta en endelig vurdering av hvorvidt disse avvikene er problematiske eller ikke, samt i hvilken grad det er mulig/ønskelig å korrigere for eventuelle skjevheter. Effektdistanse skal måle nettselskapenes oppgave om å levere en viss mengde effekt ut til kunden. Dette innebærer at nettselskap ikke bør straffes for skjevheter som skyldes geografiske forhold, mens avvik som eksempelvis skyldes hensyn til forsyningssikkerhet er ønskelig. For å kunne vurdere om syntetiske nett er egnet som utgangspunkt for beregning av effektdistanse og hvilke justeringer som eventuelt må gjøres, må datagrunnlaget forbedres, nye syntetiske nett konstrueres, og rimelighetskriteriet vurderes på nytt. Samlet sett vurderes behovet for datainnsamling å være så stort at RME kanskje kan være tjent med å benytte faktisk nett i beregningen av effektdistanse. Valget av beregningsgrunnlag må imidlertid sees i tett sammenheng med de øvrige oppgavevariablene.